Fargelocusene
A - locusetA-locuset avgjør om marsvinet har tegning og hvilken type tegning.
Et flerfarget hår består av en bunnfarge, midtfarge og toppfarge. Bunn- og toppfarge er alltid en sort farge og midtfargen er en rød farge. A – Agouti/argente. a– Nonagouti/argente. at– Tan/otter/fox. Dominant over a, likeverdig mot ar. ar – Solidagouti/argente. Dominant over a, likeverdig mot at. AA, Aa, Aat og Aar gir agouti/argente. aa tar bort all tegning. atat og ata gir tan/otter/fox. arar og ara gir solidagouti/argente. arat gir et marsvin som ser ut som en vanlig agouti/argente siden ar gir tegning over hele kroppen og at gir ensfarget mage mm. Marsvinet kan gi både tantegninger og solidagouti/argente med et marsvin som har aa og en sort farge. B - locusetBleker black til chocolate.
B – Ikke sjokoladebleking. b – Sjokoladebleking. BB gir black . Bb gir black men 100% sjokoladebærer. bb gir chocolate. C - locusetBestemmer nyansen på rødfargen.
C – Røde farger ingen bleking (golden og red) cd – dobbelt opp gir buff cr – dobbelt opp gir silver (og dew sammen med ee), cream sammen med cd og zobel (og dew sammen med ee) sammen med ch. ch – dobbelt opp gir himalaya (og pew ihop med ee), cream sammen med cd og zobel (og dew sammen med ee) sammen med cr. CC, Ccd, Ccr og Cch gei red/golden cdcd gir buff cdch og cdcr gir cream (cdch er ofte lysere). crch gir zobel og bleker rødt til hvitt. Gir også dew sammen med ee og pew sammen med ee pp crcr gir silver (fox, magpie, silveragouti mfl) og bleker rødt til hvitt. Ger även dew ihop med ee och pew ihop med ee pp chch gir himalaya. Gir også pew sammen med ee (den vanligaste genkoden for pew). ch gir ofte rubinglans i øynene også på sorte og røde marsvin. Cream, da oftest cdch, kan bleke sort til sk sepia. D - lokusetDette bestemmer om dyret blir blåaktig i fargen.
D - Ingen blåfarge dd - Blåfarge Dette genet fungerer ved å bleket den sorte fargen og gjøre den blåaktig. Den kan minnes om fargen Grey men er mye mørkere. |
E - locusetBestemmer mengden rødt.
E – dobbelt opp gir ikke noe rødt, (agouti/argentetegning syns, men røde flekker må regnes). Semidominant over ep ep – Litt rødt syns sammen med E, dobbelt opp gir like mye rødt som sort, men også sammen med e. e – dobbelt opp tillater ikke sort å synes og vil skjule eventulle tegninger på hårståene. EE og Ee tillater ikke rødt å synes Eep tillater litt rødt å synes epe og epep tillater rødt og sort å synes like mye. ee tillater ikke sort å synes og skjuler derfor også tegninger på hårstråene. Det vanskelig å se om marsvinet har Eep, epep eller epe fordi mengde rødt kan variere. P - locusetBestemmer blekning i farge. Fra black til grey eller lilac og fra chocolate til carob eller beige. Men også i de røde fargene, f.eks. fra cream til lemon. Kalles også for "pink eye" - bleking.
P – ingen bleking. pg – Greyblekning. Semidominant over p. p – bleking (gjelder ikke pew). PP, Ppg og Pp gir black/chocolate. pgpg gir grey/carob. pp gir lilac/beige. pgp gir ofte en mellomting mellom grey og lilac eller carob og beige. De fødes ofte med øyse øyne som mørkner etterhvert. Når marsvinet er bleket av pg eller p så kallas de røde fargene lemon, saffron og pe golden istedenfor cream buff og de golden og agouti kalles argente. S - locusetBestemmer mengde hvitt (gjelder ikke pew og dew).
S - dobbelt opp gir ofte ikke hvitt. s - dobbelt opp gir ofte mye hvitt. Men man vet ikke helt hvordan disse allelene jobber sammen. S er trolig semidominant over s men Ss og ss kan se helt like ut. I fargekalkulatoren regnes SS som at marsvinet ikke har hvitt mens Ss og ss som hvittflekkete. Rn - lokusetBestemmer om marsvinet skal få roan/dalmatiner- tegninger.
Rnrn - roan/dalmatiner rnrn - ikke roan/dalmatiner Får marsvinet genkoden RnRn blir det noe som kalles for micropthalmic hvit. Disse blir ofte født døve, blinde eller uten tenner (ofte alle tre). Ikke parr to roan/dalmatinere sammen. |
Dette er en norsk oversettelse av innholdet på www.lyans-marsvin.se.